Det er en dramatisk reduksjon når man ser det i sammenheng med de enorme sikringsbehovene som finnes på vegnettet pr. i dag og de ekstra utfordringene som forventes som følge av klimaendringer. Man ligger etter i forhold til oppfylling av Nasjonal transportplan, og trenger et krafttak i kommende budsjett for å komme i mål. Det er nødvendig å legge seg på et betydelig høyere nivå for å nå målsettingen om at alle offentlige veger skal sikres mot skred innen 2030.
Skredsikring på fylkesvegene får minst, noe som gir grunn til bekymring fordi det gir inntrykk av at sikkerheten på fylkesvegene prioriteres lavere enn på riksvegene. Mye av omstillingen i næringslivet og gjennomføringen av «det grønne skiftet» må nødvendigvis skje med fylkesvegnettet som en nødvendig og viktig del av det helhetlige transportsystemet.
En undersøkelse som Nasjonal rassikringsgruppe gjorde sist vinter, viser at så og si hele den ordinære bevilgningen til skredsikring av fylkesveger i 2014 ble brukt opp, men at store uløste behov står igjen.
At NVE får markant økte bevilgninger til flom- og skredforebygging er nødvendig og positivt, men det må komme i tillegg til sikring av vegnettet.
Nasjonal rassikringsgruppe forventer at Stortinget foretar en markant påplussing på skredsikringspostene i budsjettet. Det er helt nødvendig og vil være i tråd med de tverrpolitiske signalene vi får fra Stortinget.